Buss, tog, bil eller fly? Hva gir klimaet mest bry?

Når man reiser på ferie eller jobbtur, er det flere hensyn å ta når det gjelder valg av transportmiddel. Hvor mye bagasje har man? Hvor mange personer skal være med? Hva er best for den personlige økonomien? Og kanskje man også stiller seg spørsmålet om hva som er mest hensiktsmessig for klima og miljø?

Sykkel er bra! Men hva skal jeg benytte når jeg drar hjem til Trondheim i påsken?

En av våre professorer i meteorologi, Terje Berntsen, har sammen med andre forskere utgitt en artikkel i Environmental Science & Technology hvor de ser på klimapåvirkningen av reiser mellom 500 til 1000 km med ulike transportmiddel. Denne strekningen kan for eksempel være mellom Trondheim og Oslo; en reiserute hvor flere ulike framkomstmidler kan benyttes for å komme frem til samme mål. I tillegg til CO_2, er også utslipp av ozonforløpere (NO_x , VOC og CO), aerosoler (Black carbon(BC), SO₂) og skyeffekter (for eksempel cirrus-skyer fra flytrafikk) inkludert i beregningen.

Maria vurderer om bilen er det riktige framkomstmiddelet.

Transportmidlene de sammenligner er fly, bensin- og dieseldrevne biler, busser og diesel- og elektriske tog. De ser på utslipp per passasjer, så det er altså forskjell på om bilen, toget eller flyet er fyllt opp med passasjerer eller ei.

Denne figuren viser klimapåvirkningen per passasjer. Occupancy factor er hvor stor andel av transportmiddelet som er fyllt opp av folk. Man ser at dersom en stor bensinbil med 20% occupancy, altså med kun en person, kjører 500-1000km vil det tilsvare samme klimapåvirkning som en person som reiser i et fly som er 70% fullt. Man ser at i det store og hele er tog og buss som har minst klimapåvirkning per passasjer, mens fly er i den andre enden av skalaen.

hmm.. skal jeg benytte meg av skinner på vei til hjembyen

Artikkelen var interessant, og selv om det fortsatt er usikkerheter, så gir det en pekepinn til politikere på hvordan man ved god organisering av trafikkbildet vil kunne redusere klimagassutslippene. Og kanskje en liten vekker til de som reiser lange distanser alene i bilen.

Jeg tar sikte på å ta toget hjem til påske.

Hele artikkelen finner du her.

Meteorologi-Jentene gjør suksess i den nye TV-serien

Trykk HER!

Väderfenomen

Godmorgon! Idag när jag kom till skolan var det en professor från institutionen som studera det här coola väderfenomenet. Det var frosten som hade börjat smälta och gjorde dessa fina mönster i asfalten.

UFO:n i Oslo

Äntligen sol, bra varslat av Yr! Riktigt coola lenticularis såg jag på väg till jobbet. 

Og sånn går no daga'n...

Tenkte jeg kunne skrive et lite innlegg om hva jeg jobber med om dagen. Nå er det under tre måneder til mastern skal leveres, og ting begynner så smått å falle på plass. Jeg har allerede et utkast av bakgrunnsteorien til oppgaven min, og har akkurat laget et førsteutkast på litt av valideringsdelen av oppgaven. Vet ikke om jeg har skrevet det før, men jeg ser altså på forurensing, og da spesielt ozon i troposfæren over India. Jeg kjører en global klimamodell med kjemi (Oslo CTM3), og nå har jeg plottet en del av resultatene mot observasjoner for å prøve å gi et bilde av hvor god denne modellen egentlig er.

Modellert ozonkonsentrasjon ved 0.01 km høyde plottet sammen med bakkeobservasjoner på syv ulike stasjoner i India.

På figuren over ser man at modellen klarer å simulere bakkekonsentrasjonen av ozon relativt bra. Det eneste stedet den feiler helt er over Naintal, en liten by som ligger i Himalaya. En av grunnene til at modellen ikke klarer seg så veldig bra her er at i Himalaya er det ekstremt mye topografi, og man kan oppleve høydeforskjeller på ca 2000 m på under 50 km. Modellen jeg bruker har ganske dårlig oppløsning, og klarer derfor ikke få med seg lokale forskjeller veldig godt.

Et annet interessant trekk er at ozonkonsentrasjonen over en storby som f.eks Ahmedabad (øverst til venstre) er lavere enn f.eks over Mt.Abu som er en liten fjellby med langt lavere utslipp. Dette kommer av at når konsentrasjonen av NOx blir høye nok vil den starte å titrere ut ozon i stedet for å produsere. Dette kan komplisere en del når man skal se på ulike strategier for å redusere bakkekonsentrasjonen av ozon, da kan nemlig en reduksjon av NOx føre til en økning av ozon.

Dette er bare en bitte liten brøkdel av det jeg ser på, og det kommer helt sikkert flere innlegg om ozon over India :)

Ko-ko

Denne observatøren mistenkes å være ornitolog på si. Hvert bidige år mellom 1895 og 1925 er det kun fugler og blomster som blir kommentert. Og da spesielt hvilken dato gjøken, linerlen og steindulpen (steinsmetten) gjør sin entré på våren. Antageligvis brune og fine i fjærene etter et langt opphold i varmere strøk.

Men gjøken er visst en sky fugl og ikke så lett å se, derfor rapporterer observatøren kun om når han hører gjøken. Kanskje har den trukket seg tilbake, godt skjult i trærne, for å pønske ut en plan på hvordan den kan lure inn et egg inn i noen andre fuglers reir?

Uansett, gjøken kommer med bud om at sommeren er nær. Her på lesesalen gleder vi oss til å kunne høre gjøkens sang og at vi til da ikke har blitt helt ko-ko av masterskrivingen.