![]() |
Fønvind. Bildet er hentet fra http://www.meteowanderweg.ch/mehr_foehn.php |
Når fuktig luft presses opp over en fjellkjede, vil den utvide seg på grunn av lavere lufttrykk. I tillegg avkjøles det med høyden, delvis på grunn av det arbeidet luftpakken må gjøre mot omgivelsene i utvidelsen, samtidig som det er mindre soloppvarming og derfor lavere temperatur i høyden. Luftpakken avkjøles med ca 1 grad per 100 meter, og denne temperaturendringen fører til at en del av fuktigheten i luftpakken vil kondensere, pakken blir "mett" på vann, og falle ned som nedbør, da kald luft har dårligere evne til å holde på fuktighet enn varm luft. Luft som er "mettet" på vanndamp vil avta med ca. 0.6 grader per 100 meter, ettersom vanndamp som kondenserer avgir energi. Denne nedbøren som faller ut er det man ofte opplever i for eksempel Bergen når fuktig luft kommer inn over kysten og presses opp mot fjellene.
Til slutt vil luftpakken ha kommet seg over toppen, og stige ned på andre siden av fjellet, her vil trykket igjen øke, og luftpakken komprimeres. Dette fører til temperaturstigning, og denne gang øke med ca 1 grad per 100 meter, ettersom vanndråpene har regnet ut. Noe som altså er høyere enn temperaturendringen den "mettede" luftpakken opplevde da den steg opp over fjellet, og vinden vi kjenner på lesiden oppleves ofte som varm og tørr.
![]() |
Temperaturhoppet fønvinden ga i Oslo. Bildet er hentet fra yr.no |
Kort og veldig enkelt sagt blir luft som kommer innover et fjell tvunget oppover avkjølt, dette fører til at fuktigheten regner ut og når den synker nedover andre siden øker temperaturen (hovedsaklig pga høyere trykk som gjør at pakken komprimeres) og dette oppleves som en varm vind.
Hvor høy denne temperaturøkningen er avhenger av hvor mye nedbør den inneholdt, og hvor høyt fjellet er, samt hvilke temperatur den hadde da den begynte klatringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar