Kampen mot klokka

Om en uke skal alle dagbøker ligge pakket i svindyre isosertifiserte pappesker, merket med isosertifiserte lapper, limt på med isosertifisert lim, klare til å sendes avgårde til riksarkivet. Møterommene skal være ryddet, og kjelleren tømt. Dette er riktignok kun i følge prosjektplanen, realiteten er nemlig en helt annen.....

Liv med noen av de resterende eskene

Som bildet illustrerer er det nemlig en hel del igjen, og med kun tre stykker
på jobb neste uke ser det mørkt ut. Da vi nådde halvveismerket etter litt over to uker med jobbing, og vi så det bare var halvannen uke igjen av prosjektet innså vi at dette ikke kom til å gå. Panikken var til å ta og føle på..

Hva skjer nå? Skal vi innse nederlaget og kjøre tilbake alt vi ikke rekker? Skal vi flytte ned i den mørke kjelleren og fortsette arbeidet der? Eller skal vi kapre møterommet en uke til, slik at møter må flyttes eller utsettes?

Denne avgjørelsen er det heldigvis ikke vi som må ta, det eneste vi kan gjøre er å fortsette å jobbe så kjapt vi kan, og håpe at vi rekker det...