søndag 29. desember 2013

Sven tog dynerna

Bild från SMHI visar tryckfält och 10 m
byvind den 5 december kl 18 (2013)
Stormen Sven som i år drog in över Sverige den 5-6 december hade en högsta medelvindstyrka på 30 m/s. Gränsen för orkanstyrka är 33 m/s. Sven blev därför inte klassad som orkan så som Gudrun blev 1999. (SMHI)

Efter Sven blev det ändå stora skador på hus och träd samt trafikstörningar, strömavbrott och översvämningar. 


Den antika båtvinschen



Sven påverkade vattenståndet längs Sveriges västkust. Vattenståndet uppmättes till +170 cm i Halmstad den 6 december. (SMHI) Det jag tyckte var mest spännande var hur vågorna i sin tur hade spolat ner strändernas sanddyner.

Jag var nere i Melbystrand och hälsade på min kusin Linda för några dagar sen. Stranden hade blivit helt förändrad. Vågorna under stormen hade tagit med sig flera meter av sanddynerna och stränderna hade blivit både plattare och större.

En antik båtvinsch som var täckt av sanddynerna hade spolats fram. Linda berättade om sanddynerna som tidigare hade sluttat ner på stranden men nu var avkapade och flera meter höga. 
Kusin Linda och Jag

søndag 22. desember 2013

Hur går det för observatörerna?

Tid har gått och det var längesen vi uppdaterade om vad som händer i observatörernas liv. Observatörerna fortsätter följa med oss varje dag på jobbet, man får höra tråkiga nyheter eller arga kommentarer och ibland kan man bli chockad av en del observationer.


I Fagernes fick den stackars observatören en annan sorts nederbörd än förväntat.

 "NB: Det var pissa i nedbåsmåleren kl. 19.40. Den var altså full av urin. Det er ringt in om dette."









"Ät inte gul snö", som mamma brukar säga. "Snön var gulaktig ("skitten")"


Meteorologen trodde inte på observatören i Ålfoten om att det hade varit långvarig kuling. Det var för honom fri fantasi.

Observatör: "Långvarig kuling". Meteorolog: "Fri fantasi. Håblöst å rette på observasjonerna"







Observatören i Svelgen år 1956 observerade tordenväder och hagelbyger 10 dagar i december. Vad jag har förstått så är tordenväder mycket ovanligt på vintern. Vad är det vi inte vet om vädret förr i tiden? 

God jul på er alla!

fredag 6. desember 2013

"Juleverksted"

I kveld har 66,6% av meteorologijentene bestemt seg for å fortsette å avle julestemning, denne gangen med et slags juleverksted. Det vil si, vi drikker rødvin og leker med marsipan og smeltet sjokolade mens vi hører på julemusikk :)

 

Kreativiteten er stor, og det kommer nok til å komme opp til flere lekre marsipanfigurer i løpet av kvelden!

Klarer du å gjette hvilken sky Rebecca har laget her, vinner du den! 


onsdag 4. desember 2013

Julestemning !

For å avle litt julestemning her på skolen har vi bestemt oss for å ha pakkekalender. Første pakke ble trukket i dag og Liv var den heldige. Hun vant en øl og en marsipangris, regner med at det økte motivasjonen for å sitte en time eller to ekstra i kveld :)

mandag 2. desember 2013

Hva er egentlig fønvind?

Onsdag forrige uke opplevde vi relativt kraftig fønvind på østlandet, et sjeldent fenomen. Så hva er egentlig fønvind, og hvorfor opplevde vi dette? Som vi skrev i forrige innlegg kom det med stormen som herjer lengre nord. Vanligvis er den luften som kommer inn over fjellene i vest kald arktisk luft, og vi kjenner ikke noe særlig til denne "fønvind effekten". Men på grunn av det kraftige lavtrykket, og et høytrykk lenger sør, så kom det i går varmere og fuktig luft fra vest som stammer fra sørligere bredder. Dette treffer da fjellene, regner ut på dens vestside og gjorde at vi her i Oslo kunne nyte godt av varmen fra fønvinden.


Fønvind. Bildet er hentet fra http://www.meteowanderweg.ch/mehr_foehn.php

Når fuktig luft presses opp over en fjellkjede, vil den utvide seg på grunn av lavere lufttrykk. I tillegg avkjøles det med høyden, delvis på grunn av det arbeidet luftpakken må gjøre mot omgivelsene i utvidelsen, samtidig som det er mindre soloppvarming og derfor lavere temperatur i høyden. Luftpakken avkjøles med ca 1 grad per 100 meter, og denne temperaturendringen fører til at en del av fuktigheten i luftpakken vil kondensere, pakken blir "mett" på vann, og falle ned som nedbør, da kald luft har dårligere evne til å holde på fuktighet enn varm luft. Luft som er "mettet" på vanndamp vil avta  med ca. 0.6 grader per 100 meter, ettersom vanndamp som kondenserer avgir energi. Denne nedbøren som faller ut er det man ofte opplever i for eksempel Bergen når fuktig luft kommer inn over kysten og presses opp mot fjellene.

Til slutt vil luftpakken ha kommet seg over toppen, og stige ned på andre siden av fjellet, her vil trykket igjen øke, og luftpakken komprimeres. Dette fører til temperaturstigning, og denne gang øke med ca 1 grad per 100 meter, ettersom vanndråpene har regnet ut. Noe som altså er høyere enn temperaturendringen den "mettede" luftpakken opplevde da den steg opp over fjellet, og vinden vi kjenner på lesiden oppleves ofte som varm og tørr.

Temperaturhoppet fønvinden ga i Oslo. Bildet er hentet fra yr.no


Kort og veldig enkelt sagt blir luft som kommer innover et fjell tvunget oppover  avkjølt, dette fører til at fuktigheten regner ut og når den synker nedover andre siden øker temperaturen (hovedsaklig pga høyere trykk som gjør at pakken komprimeres) og dette oppleves som en varm vind.

Hvor høy denne temperaturøkningen er avhenger av hvor mye nedbør den inneholdt, og hvor høyt fjellet er, samt hvilke temperatur den hadde da den begynte klatringen.

Buss, tog, bil eller fly? Hva gir klimaet mest bry?

Når man reiser på ferie eller jobbtur, er det flere hensyn å ta når det gjelder valg av transportmiddel. Hvor mye bagasje har man? Hvor mang...