tirsdag 25. februar 2014

Sky, sky, sky over hele linja


Sist uke tikket denne kommentaren inn til oss:


Vi takker for et interessant spørsmål! For å besvare dette så godt vi kan, har vi sett på hva som var forskjellig fra denne januar sammenlignet med tidligere år. Som Lord-Syre bemerker, har det vært uvanlig vått og skyete i Oslo i starten av dette året. Den klimatologiske månedsoversikten for januar viser at gjennomsnittlig skydekke på Oslo-Blindern var på 7.6 åttedeler, og slo dermed tidligere rekord fra 1969 på 7.5. Samtidig har det i Midt- og Nord-Norge vært svært tørt.

På hjemmesidene til Earth System Research Laboratory (ESRL) kan man finne oversikt over gjennomsnittlig bakketrykk for januar, og samtidig se hvordan den skiller seg fra tidligere års gjennomsnitt.
Gjennomsnittlig bakketrykk for januar
Vi ser at det i januar gjennomsnittlig har ligget et lavtrykk sørvest for Norge, og sørget for at det over østlandet stor sett har kommet fuktige, sørlige vinder.

Denne januars bakketrykk sammenlignet med det klimatologiske gjennomsnitt
Av figuren over ser man at sammenlignet med januar fra tidligere år, så har det i år vært lavere trykk i dette området sørvest for Norge. Og derfor også mer av slike vinder fra sør.

Disse fuktige vindene fører til skyer og nedbør på sør- og østlandet. Disse blåser videre nordover og må passere en del fjell, noe som sørger for at det meste av vanndampen kondenserer og regner ut på veien. Vinder som ankommer Midt- og Nord-Norge er derfor tørre. Dette til forskjell fra for eksempel fuktige vinder som slår inn fra vest, og sørger for nedbør langs vestkysten, mens det på østlandet vil være tilsvarende tørt.

Dersom vi tar en kikk høyere opp i troposfæren (det nederste atmosfæriske laget), kan man også her se hvordan tilstanden gjennomsnittlig har vært i januar. Rundt våre breddegrader møter kald polar luft, varmere luft fra tropene. Dette resulterer i en jetstrøm i høyden, hvor vindhastighetene kan bli ganske store. Hvordan strømmene er her, påvirker også utviklingen og forflytningen av lavtrykk ved bakken. Av gjennomsnittet for zonal vind (vind som er parallell med breddegradslinjen), ser man at det på våre bredder har vært lavere hastigheter enn normalt. Dette kan ha bidratt til mer stabile forhold ved bakken. 

Gjennomsnittlig zonal vind ved 300 hPa sammenlignet med det klimatologiske gjennomsnitt
Temperaturforskjellen mellom polene og tropene påvirker altså hvor sterk denne jetstrømmen er. Den globale oppvarmingen forventes å føre til størst temperaturøkning ved polene, og vil dermed kunne bidra til å minke denne temperaturforskjellen. Kanskje vil man derfor kunne se mer av slike stabile værsituasjoner i fremtiden?

Vi tror altså at det er på grunn av posisjonen på lavtrykket ved bakken sørvest for Norge, og stabile forhold av denne grunnet svakere strømninger i høyden, som har ført til at vi har fått et annet vindsystem enn normalt i januar.

Dette er våre tanker knyttet til dette, men om det er noen viktige opplysninger som har gått oss hus forbi, så skriv det gjerne i kommentarfeltet!

tirsdag 18. februar 2014

Værbitt!

Sist lørdag på Lindmo ble det vist et klipp fra den kommende vær-serien Værbitt som skal gå på NRK fra 2.mars.  


http://tv.nrk.no/serie/lindmo/muhu17000514/15-02-2014#t=11m29s

Vi gleder oss til å følge med!

fredag 14. februar 2014

PauseUnderholdning :)


Nå nærmer det seg innlevering for alle, og skoledagene begynner å bli lange. Et avbrekk ute i marka kunne vært fint, og det var også en del av planen i dag, men regnet ødela. I stedet ble det appelsin, kvikklunsj og en øl her inne :)

Viktig med litt pauser innimellom!

onsdag 12. februar 2014

Kvällskurs i snøskred

Løsnøskred (Hämtad:varsom.no)

Igår tillbringade jag kvällen på en sportsbutik i byn. De hade en kvällskurs som hette "Avalanche Awarness Night". Vi hade föreläsning om snöskred, som mål med att bli uppmärksam på snøskredfaran. 

Det finns två typer skred som kan utlösas och det är lösnöskred och flakskred. Lösnöskred sker i att en punkt i snötäcket kollapsar, skredet sprer sen nedåt och åt sidorna i en päronlik struktur. Utlösningens kan vara ett en berg/sten har värmts av solen, smält snötäcket runt om sig och medfört till en kollaps i den punkten. Lösnöskred är inte farligt för människan. 


Flakskred (Hämtad:varsom.no)
Flakskred däremot är sånt skred som människor kan bli tatt i. Ett flakskred är att ett helt flak på berget lossnar. För att ett flakskred ska utlösas måste de ha tre speciella lager. Ett lager underst som snön kan skli på, ett lager i mitten som kan kollapsa och ett lite tjockare lager överst som är tungt och vill dras nedåt. Lagret underst ska vara ett lager som snö ovanpå har lätt att skli på. Det kan tillexempel vara ett rimelag. Mellersta lagret ska vara ett lager som är löst packat och alltså har lätt för att kollapsa. Lagret överst är lite hårdare packat, vilket gör att det mellersta lagret inte är stark nog att hålla kvar det.

Hur packat ett lager snö är beror mestadels på vinden men beror även på vilken slags snö som faller. Från dag till dag kan det snöa och blåsa olika och då vill vi också få olika slags lager i snötäcket. Ett snötäcke kan stabiliseras av sol, snötäcket värms då upp och snön blir mer homogen i djupet. Lutningen på backen för att vi ska ha snøskredsfara sägs ska vara mellan 25 och 45 grader.

Innan man ger sig ut på en skitur kan det vara smart att tänka på: Hur mycket har det blåst det senaste dagarna? Vilken vindriktning har det varit? Vilka sidor på fjället har fått sol? 

En kubik snö väger ca 300 kg. Om du skulle utlösa ett flakskred som hade en area på 20x30 m och ett djup på 25 cm skulle du alltså riskera att få 45 ton snö över dig. Det är mycket krafter i ett snöskred och det är alltså också viktigt vad man väljer att åka ner i för terräng. Tillexempel att åka ner bland träd och sten och ett skred utlöses gör att man kan skada sig i att man stöter till i något. Att åka ner i en dal/ravin är också bra att undvika då det inte finns en utväg om ett skred skulle utlösa. 

Kvällskursen var väldigt givande och jag ser fram emot att gå en lite längre snøskredkurs framöver.

Buss, tog, bil eller fly? Hva gir klimaet mest bry?

Når man reiser på ferie eller jobbtur, er det flere hensyn å ta når det gjelder valg av transportmiddel. Hvor mye bagasje har man? Hvor mang...