Snø, snøere, snørst.

Aprilværet har i år stort sett ikke vært å forakte, og mange returnerte fra påskeferie med en snerten brunfarge i ansiktet. Målinger fra blant annet Trondheim (Voll observasjonsstasjon) viser at temperaturene her har vært høyere enn normalt.

Observasjoner fra Voll observasjonsstasjon (hentet fra yr.no)

Men, de siste par dagene har det vært et lite temperaturskifte, og vi ser at temperaturene nå ligger i underkant av normalen. Ikke bare det, også snøbyger  kan ventes lokalt.

Så etter mange fine aprildager, tror jeg nok noen av mine gode venner i Trondheim fikk et noe overraskende gjensyn med snøen da de sto opp i dag tidlig.
  

Bilde tatt på Rosenborg i Trondheim

 Men, slapp av, snøen er nok ikke kommet for å bli.

MITgcm

Den havmodellen jeg bruker i min oppgave er MITgcm (MIT general circulation model). Det er en koblet atmosfære- og havmodell og kan derfor brukes til avanserte modelleringer av hav- og atmosfæresirkulasjon. 

Hvordan havbunnen så ut, og hvordan landmassene var fordelt under Pangea har jeg vært så heldig å få tilsendt fra forskere på CEED (Centre for Earth Evolution and Dynamics). 

Noe slik så antageligvis havbunnen og landmassene ut under Pangea

Det mørkerøde i figuren er landmassene, og så ser man av fargesøylen til høyre hvor dypt havet var de ulike stedene. Det store havet kalles Panthalassa, og det mindre havet som ligger litt inneklemt kalles Paleo-tethys.

Før man kjører modellen, med alle de ligninger som sier noe om hvordan havstrømmene utvikler seg, så må man sørge for å sette opp et grid man ønsker. Jeg skal kjøre med 1 graders oppløsning, og da blir det 360 punkter i x-retning og 180 i y-retning, i tillegg til 24 punkter i vertikalen.

Gridkonfigurasjonen: 360 pkt i x-retning, 180 pkt i y-retning og 24 pkt i z-retning

Når jeg så har fått ordnet ønsket grid til bruk i kjøringen, så setter jeg modellen i gang og lar den kjøre i 1000 år. Ved hvert tidssteg regner altså modellen ut blant annet temperatur, horisontale- og vertikale hastigheter og tetthet i hvert av disse gridpunktene. Jeg bruker et tidssteg på 600 s, altså 10 minutter, så denne kjøringen kommer til å ta sin tid...

7-er eller 4-er?

Noen ganger blir jeg sittende å klø meg i topplokket når jeg puncher inn nedbørskjema. Grunnen til dette kan være at enten nedbørstypen eller nedbørsmengden er markert utydelig. Som for eksempel i bildet under, som er fra den værstasjonen jeg holder på med for tiden.

7-tall og 4-tall i skjønn forening

Det er ikke så aller lett å se forskjell på 7-ern og 4-ern i dette tilfellet. Og meteorologen som gikk over skjemaet i ettertid er enig med meg.

"4-tall eller 7-tall?"

Men, etter å ha punchet noen år begynner man å skjønne tegninga, og å se forskjell på disse 4-erne og 7-erne blir enklere. Det er heller ikke alltid det er observatøren sin feil at det kan bli slurvete, noen ganger er det rett og slett pennen.

"Hadde så vond penn!"