Sky, sky, sky over hele linja

Sist uke tikket denne kommentaren inn til oss:

Vi takker for et interessant spørsmål! For å besvare dette så godt vi kan, har vi sett på hva som var forskjellig fra denne januar sammenlignet med tidligere år. Som Lord-Syre bemerker, har det vært uvanlig vått og skyete i Oslo i starten av dette året. Den klimatologiske månedsoversikten for januar viser at gjennomsnittlig skydekke på Oslo-Blindern var på 7.6 åttedeler, og slo dermed tidligere rekord fra 1969 på 7.5. Samtidig har det i Midt- og Nord-Norge vært svært tørt.

På hjemmesidene til Earth System Research Laboratory (ESRL) kan man finne oversikt over gjennomsnittlig bakketrykk for januar, og samtidig se hvordan den skiller seg fra tidligere års gjennomsnitt.

Gjennomsnittlig bakketrykk for januar

Vi ser at det i januar gjennomsnittlig har ligget et lavtrykk sørvest for Norge, og sørget for at det over østlandet stor sett har kommet fuktige, sørlige vinder.

Denne januars bakketrykk sammenlignet med det klimatologiske gjennomsnitt

Av figuren over ser man at sammenlignet med januar fra tidligere år, så har det i år vært lavere trykk i dette området sørvest for Norge. Og derfor også mer av slike vinder fra sør.

Disse fuktige vindene fører til skyer og nedbør på sør- og østlandet. Disse blåser videre nordover og må passere en del fjell, noe som sørger for at det meste av vanndampen kondenserer og regner ut på veien. Vinder som ankommer Midt- og Nord-Norge er derfor tørre. Dette til forskjell fra for eksempel fuktige vinder som slår inn fra vest, og sørger for nedbør langs vestkysten, mens det på østlandet vil være tilsvarende tørt.

Dersom vi tar en kikk høyere opp i troposfæren (det nederste atmosfæriske laget), kan man også her se hvordan tilstanden gjennomsnittlig har vært i januar. Rundt våre breddegrader møter kald polar luft, varmere luft fra tropene. Dette resulterer i en jetstrøm i høyden, hvor vindhastighetene kan bli ganske store. Hvordan strømmene er her, påvirker også utviklingen og forflytningen av lavtrykk ved bakken. Av gjennomsnittet for zonal vind (vind som er parallell med breddegradslinjen), ser man at det på våre bredder har vært lavere hastigheter enn normalt. Dette kan ha bidratt til mer stabile forhold ved bakken. 

Gjennomsnittlig zonal vind ved 300 hPa sammenlignet med det klimatologiske gjennomsnitt

Temperaturforskjellen mellom polene og tropene påvirker altså hvor sterk denne jetstrømmen er. Den globale oppvarmingen forventes å føre til størst temperaturøkning ved polene, og vil dermed kunne bidra til å minke denne temperaturforskjellen. Kanskje vil man derfor kunne se mer av slike stabile værsituasjoner i fremtiden?

Vi tror altså at det er på grunn av posisjonen på lavtrykket ved bakken sørvest for Norge, og stabile forhold av denne grunnet svakere strømninger i høyden, som har ført til at vi har fått et annet vindsystem enn normalt i januar.

Dette er våre tanker knyttet til dette, men om det er noen viktige opplysninger som har gått oss hus forbi, så skriv det gjerne i kommentarfeltet!