Myslinjalen från 1958

Jag älskar när man får med en liten hemmagjord linjal i observationsdagboken. Mysiga observatörer asså!

Dagbok och linjal, Tonstad 1958

Neste stasjon: Øyestranda

Da har vi rundet sørlandet og setter kursen oppover det vakre vestlandet.

Stasjonsnettverk anno 2010

Pappeskebrettingen effektiviseres..

.. og store esker gjøres klar til avlevering.

Drømmen om å bli værdame

Da John Smits kom innom og lurte på om vi ikke kunne tenke oss og se hvordan de jobbet nede på nrk, var vi ikke vonde å be. Jeg mistenker nemlig at både Rebecca og Liv har en hemmelig drøm om å bli "værdame", og nå kunne de endelig få levd ut litt av denne drømmen ved å leke seg foran et ekte værkart, i et ekte studio.

Meteorologijentene og John Smits

Vi fikk være med å se på direkteinnspillingen av kl.12 nyheter og vær, samt en skikkelig omvisning. I tillegg fikk vi leke oss foran værkartet i nyhetstudioet hvor dagsrevyen spilles inn, dette resulterte i flere middelmådige værmeldinger, og mange morsomme bilder. Det kan vel trygt sies at ingen av oss er klare for noen direktesendt værmelding helt enda, men kanskje det en vakker dag er en av oss som står der.

Rebecca tar seg godt ut på skjermen

Liv veiver

1500 esker klara att arkiveras

Full rulle

Här råder det full rulle med packning av dagböcker. Vi har fått ett system där vi viker esker i ett rum, Maria sitter och registrerar manglade esker i ASTA, vi slänger papper som inte ska med i dagböckerna, vi limmar på ettiketter och sorterar alla efter årtal och station. Vi är nu på station Fornebu 19400.

Hvorfor mangler observasjonen?

En viktig betingelse for å drive en manuell værstasjon er at noen sier seg villig til å utføre arbeidet. Værrapporter skal leveres uka gjennom, og målinger skal utføres til nøyaktige klokkeslett, som oftest morgen, middag og kveld. Dette er en stor forpliktelse, og så langt i arbeidet med disse historiske værdataene er vi ganske imponert over observatørene. Flere ganger har vi sett observatører som over flere tiår har levert rapporter, uten å ha ferier eller sykdom.  Dette gjør at kvaliteten på observasjonsrekken fra stasjonen er svært god. 

Men i noen tilfeller lar målingene seg rett og slett ikke å utføre, f.eks får man ikke tak i vikar eller det oppstår misforståelser.

Andre ganger har kanskje festen dagen før gått litt over stokk og stein,

eller noen uventete gjester kommer plutselig på besøk.

Trusselbrev

Sinna observatør gidder ikke lenger å observere været hvis ikke meteorologisk institutt skjerper seg, og begynner å lage litt bedre sommervær. Denne beskjeden fant vi nemlig sammen med noen av dagbøkene vi ryddet i. Man kan jo spørre seg om denne observatøren faktisk tror at meteorologisk institutt styrer været, i så tilfelle burde de vel kanskje vurdere å finne en annen observatør....

Ny stasjon- flere observasjoner

Nå har vi begynt å punche data fra en værstasjon i Mandal med målinger av temperatur, vindhastighet - og retning, i tillegg til nedbør. Et A2-ark som er fylt opp med observasjoner fra morgen, formiddag og ettermiddag. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, og føre inn korrekt, så det ikke blir feil i klimastatistikken! Denne værobservatøren har en veldig lekker skrift, så det gjør jobben lettere enn det kunne ha vært.

Meteorologi-Jentene på NRK P1

Idag fick Meteorologi-Jentene chansen till att vara med på radion och prata lite om väderobservatörernas historier. Det var kul! 

Nu hoppas vi kunna få lite fler väderintresserade att följa med och diskutera på bloggen. Det är bara att följa med, vi kommer med nya uppdateringar nästa vecka!

Lyssna på radioklippet! 

Nordsjøstormen 1953

Inne på møterommet til varslingsavdelingen på meteorologisk institutt henger det noen gamle værkart, fra den tiden da analysene ble tegnet for hånd. Et av disse værkartene er fra den såkalte "Nordsjøstormen" i 1953, en kraftig storm som blant annet forårsaket store oversvømmelser i Nederland.

Bildet som henger på veggen

Denne stormen strakte seg over store områder rundt Nordsjøen, og blant annet Storbritannia, Tyskland og Nederland ble berørt. Kombinasjonen av dette uværet og at det var springflo, førte til at vannstanden økte betraktelig. Vinden blåste opp mot 97 km/t, med kast på opp mot 144 km/t, noe som tilsvarer full storm. Dette tålte ikke alle dikene i Nederland, og flere av disse ga etter. Store deler av Nederland ble oversvømt, og både mennesker og dyr måtte evakuere.

Nederland under oversvømmelsen (Hentet fra commons.wikimedia.org)

Det er lett å se fra værkartet som henger på veggen at det er kraftig vær, isobarene (trykklinjer) ligger ganske tett nede ved Nederland, og opp mot Storbritannia. Dette bildet er ganske dårlig, men ser man godt nok etter ser man hvor ekstrem vinden er.

Samme bilde som over

Osloskjelvet 1904 - Midt under gudstjenesten

Bjelland kirke (hentet fra visitnorway.com)

Vår gode observatørvenn på Bjelland har nok en gang opplevd et jordskjelv. Dette var den 23. oktober 1904. Vi undersøkte dette litt nærmere ved å benytte oss av den store kunnskapsoasen Google, og sant nok, den 23. var det et jordskjelv. Ikke bare i Bjellandområdet, men "kunne føles så langt unna som i Namsos, Pommern (i dagens Polen), Baltikum og Helsinki." (sitat wikipedia).

Jordskjelvets episentrum (hentet fra wikipedia)

Oversettelse (se brev nedenfor): "Den 23de ca. kl. halv 12 føltes en sterk jordrystelse paa gaardene Bjelland, Trygslund og Hessaa. Det varede kun nogle sekund men var - sammenlignet med tidligere jordrystelser paa stedet -meget sterkere. Ovnene klirrede, dørerne sprang op, og lampen under loftet klirrede og rystede synligt. Selv var jeg i kirken paa den tid,  men merkede intet. Enkelte andre havde merket det. Dog voldte det ingen forstyrrelse i gudstjenesten."

Rundt om i landet oppsto det derimot panikk midt under gudstjenesten, men heldigvis var presten i nærheten og kunne sikkert roe gemyttene.

Jordskjelv igjen?!

Hva er det egentlig som skjer på Bjelland, kan det virkelig være to jordskjelv i løpet av kun noen få år uten at det er å finne i noe annet jordskjelvregister?

Brevet fra observatøren

Ikke lenge etter at vi fant beretningen om det første jordskjelvet, fant vi noe lignende igjen. I August 1902 mener observatøren at han opplevde det han beskriver som et sterkt jordskjelv. Han beskriver det som tre støt på mellom 5 og 8 sekunder, som fikk stolen han lå på til å dirre, og løse glassruter i vinduene til å klirre. Han beskriver også retningen han mener jordskjelvet kommer fra...

Vi syntes det var veldig rart at samme observatør registrerte et jordskjelv to ganger på 11 år, uten at vi kunne finne noe annet om disse påståtte jordskjelvene noe på sted på nett. Derfor tenkte vi å undersøke litt nærmere.

Bildet er hentet fra met.no

Vi fant ut at ved det første jordskjelvet ble det registrert hagl,  en værtype som ofte forbindes med torden. Derfor tror vi at det kanskje var dette observatøren registrerte i 1913.
Denne gangen har ikke observatøren observert noen form for nedbør. Dette får observatøren til å avslå det han forteller var naboenes teori, nemlig at det var torden han hørte. Vi tenker derimot at dette vil være en god forklaring, det er nemlig ikke nødvendig at det regner der du er, selv om du hører torden i det fjerne.

Observatøren vet nok kanskje ikke helt hva torden er..?

Hvorfor varsler man forskjellig?

I et tidligere innlegg fikk vi et spørsmål fra Martin om hvorfor smhi.se (Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut), yr.no og dmi.dk (dansk meteorologisk institutt) kan gi forskjellig varsel for samme sted og tid. På bildet over ser vi smhi sitt varsel til venstre, og yr sitt varsel til høyre for den idylliske øyen Grötö i Gøteborgs skjærgård.

Den største grunnen er at varslene er avhengig av hvilke(n) værmodell(er) man bruker. Disse modellene kan for eksempel behandle observasjonene ulikt, de kan ha forskjellige forenklinger av de ulike fysiske prosessene, i tillegg til at de kan ha ulik oppløsning. En meteorolog kan se på flere slike modellutregninger og analysere hva som er den mest sannsynlige værutviklingen. Derfor kan et værvarsel være noe ulikt avhengig av hvilket institutt og hvilken meteorolog som analyserer dataene.

Værmodellene man benytter er i stadig utvikling, og nye modeller testes kontinuerlig.

Vad såg observatören för väderfenomen?

Vad såg observatören för väderfenomen i Bjelland den 23 mars 1899? Lägg en kommentar!

"23de, Kl 9 em. Saaes en lysende streke eller bue tværs over himelen fra vest mot øst, lige over hovedet, 1 meter bred eller noget smalere, toppende op fra den vestlige horisont som nordlys, forsvandt næsten öieblikklig at komme igjen sterkere nöiagtig paa samme stæd. Lysningen ligesaa stark ved den ostlige som ved den vestlige horisont."

Jordskalv 1913

I Bjelland natten den 14 december 1913 märktes ett jordskalv. Observatören och grannarna (naboene) i området hörde alla ett mystiskt ljud om natten. Han beskrev ljudet som ljudet av en bortrullande vagn, men han ansåg att det inte kunde vara fallet då hans hund reagerade mer oroligt än vanligt. Observatören beskriver även att på en annan gård uppe på en kulle upplevde de skakningar så att att stuadörren gick upp.

Det är inte registrerat jordskalv december 1913 i Norge, enligt Store norske leksikon. 

Läs brevet här! Tydning nedanför.

Tydning:

Den 14 de om natten Kl.2 og 20 minutter merkedes et svagt jordskjelv. Det lignede lyden av en bortrullande vagn; men rystelse kjendtes ikke. Min hund pleier gjö, naar kjörende eller gaaende farer forbi; det gjorde den ikke nu, men reiste sig fra sit leie og gik frem paa gulvet. Den viste ?? tegn paa uro, men paa en ganske anden maade, end naar kjörande farer forbi paa landeveien, som gaar forbi 10 m fra husene. Himmelen var skyet og av og til gik byger om natten.
Ogsaa andre paa nabogaardene havde merket lyden som av en bortrullende vogn.
Paa en anden gaard som ligger oppe paa heien, kjendtes ogsaa rystelse og stuedoren gik op. 

Sol sol sol

Det har varit en härlig helg med strålande sol i klätterparken. Perfekt varslat av Yr! Imorgon är vi äntligen tillbaka på Meteorologisk institutt och kan se hur observatörerna mår.

Livet leker

Det er helg, og fri fra sommerjobben på meteorologisk. Jeg har stolt på værmeldingen fra yr og dratt på hyttetur i helgen. Den stemte heldigvis, og norsk sommer er på sitt beste! 

Bøttemysteriet

Observasjonsskjemaet

Noen ganger er det skriblet en hel del med rød penn på observasjonsskjemaene, dette er en meteorolog som har gått over skjema og rettet. Da Helle fant dette skjemaet i bunken sin fattet hun mistanke, hvordan kan en meteorolog i Oslo plutselig føre inn 90 mm regn, der observatøren ik
ke har ført inn noe som helst? En annen pussig sak er at observatøren har ført inn kraftig nedbør (kode RR). Hva har skjedd?  

Brevet som lå ved observasjonsskjemaet

 

Forklaringen kom i et brev som lå ved skjemaet, observatøren mistenker

nemlig sabotasje. Først trodde han det kanskje var noen som hadde tømt ut bøttas innhold i løpet av natten, men da bøtta var like tom dagen etter kom mistanken om at noe var feil med selve bøtta. Etter en nærmere titt viser det seg at noen har stukket hull i bøtta med en spiker! Hullet ble raskt loddet sammen, men mysteriet om hvem som ønsket å sabotere de meteorologiske målingene var ikke løst. Observatøren forhørte seg rundt i bygda, men uten hell.

Bøttemysteriet står den dag i dag fremdeles uløst, men har du noen tips i saken så ikke nøl med å sende inn.

Jentene forundrer seg over bøttemysteriet

Hemliga tordenlådan

I inlägget "Sommarjobb Meteorologisk institutt!" fick vi en kommentar till den sista bilden. 

"Og hva inneholdt så esken ??"

Ja, vad innehöll den? Den innehöll bland annat en observation som vi tyckte var väldigt kul. Det var hagel hela dagen.. Kan det inträffa? Har ni vart med om att det haglar en hel dag? Hade observatören rätt?

Utöver detta fann vi ett brev från 1882 och vi blev genast exalterade. MEN vi kunde inte läsa vad det stod och då blev man ju lite lätt frustrerad. Hjälp oss:)

Observatøren fikk hjernesvulst

Nå sitter vi på meteorologisk institutt og plotter inn nedbørsdata fra begynnelsen av 1900-tallet. Vi har hver vår stasjon, og etter noen dager med dette kan man vel si at man blir litt "kjent" med observatøren sin. Jeg hadde lenge mistenkt at det kunne være et alkoholproblem, da det ofte var mye surr med dataen.

Observasjonsskjema

Brikkene falt på plass da beskjeden kom om at observatøren min var blitt innlagt på Rikshospitalet for å fjerne en hjernesvulst. Hans kone eller datter ble nødt til å ta over observasjonene for en stund. Dette var i 1933(!). Etter tre korte måneder var han tilbake, så operasjonen hadde han tydeligvis overlevd. Gleden var dessverre kortvarig, året etter ble det slurv i skriften, og måneden etter døde han.

Mye tyder på at han observerte helt til siste slutt, et sikkert tegn på at du er dedikert til det du driver med. Det er nemlig observatører som han, som har gjort at vi har såpass mye informasjon om hvordan været var før i tiden. Takk.

Brevet som lå ved observasjonsskjemaet (Septemper 1933)

Dataprogrammet og observasjonsskjemaene

Sommarjobb Meteorologisk institutt!

Nu sommarjobbar tre musketörerna på Meteorologisk institutt. Vi jobbar på klimatjensteavdelingen och har lite olika uppgifter i sommar men framförallt att rydda i klimalagret och packa om observationsdata till speciella papplådor som sedan ska läggas på riksarkivet.

Maria kämpar men glad ändå.

  

Samma med Liv, har humöret uppe.

Den mest spännande lådan på lagret var nog :)